Skjebnehjulet og Tinn
Slik som dagens kjemiker bruker symboler og formler for sine prosesser, slik brukte alkymisten bilder og symboler. Alkymistens symboler er allegoriske. For betegnelsen av de "syv metaller" brukte alkymisten navnene eller symbolene til de "syv planeter". Sol og måne er her symbol for de såkalte edle metaller gull og sølv. Jern er Mars, Merkur i antikken ofte stål og tinn, men i middelalderen alltid kvikksølv. Jupiter er i antikken ofte en legering kalt electrum, men i middelalderen er det alltid tinn. Saturn står for bly, Venus for kobber.
Symbolet for Tinn og for Jupiter
De syv metaller ble ikke oppfattet som likeverdige, men som kjennetegn for en utviklingsprosess som fører fra det laveste til det høyeste. Alkymisten prøvde å avkorte denne prosessen gjennom sin viten om skapelsens indre lover.
Electrum, ikke tinn, ble altså assosiert med Jupiter i antikken. Navnet electrum var i antikken betegnelsen for forskjellige gull-legeringer; i alkymien er electrum minerale de metallers første vesen som ennå ikke har nådd sin siste fullkommenhet, men som likevel inneholder kimen til denne. De er så å si inne i en organisk evolusjon.
Tinn er et sølvhvit og relativt mykt metall. Man kan lett risse det med kniv eller valse det ut til tynne folier. Rent tinn kan smelte ved lav varme. Av den grunn blir det på kontinentet brukt nyttårsaften for å spå. Man smelter tinn ved hjelp av et levende lys, heller det smeltede metall i vann og spår av de figurer som oppstår på denne måten.
Spåing med tinn. Kan også gjøres med bly.
Tinn er kjent fra tinn-kobberlegeringer fra det 3. årtusen f. Kr. Rent tinn var kjent av grekerne, kineserne og japanerne i alle fall fra det 18. århundre f. Kr. Rundt 700 f. Kr. laget egypterne tinnfolier som de brukte for å vikle inn mumier. Først mente man at tinn var en avart av bly og kalte det for "det hvite bly", i motsetning til det svarte bly som var det ekte bly. Ordet tinn skriver seg etymologisk fra ordet stav eller plate.
Øverst merkur eller kvikksølv
Til høyre sulfur eller svovel
Til venstre ser vi tegne for salt
Nederst har vi det alkymiske symbol for "oppløsning" (bølgelinjer).
I Hindu er de tre alkymistiske prinsipper kalt Gunas. Sattva er det samme som det filosofiske Merkur eller det "superbevisste" = superconsciousness. Rajas er Sulphur: det bevisste, Gunas er salt: det underbevisste.
Alkymisten kjenner til skjebnens lover og kan bruke dem på en positive mate. Hver oppløsning og desintegrering blir etterfulgt av en integrering på et høyre nivå. Da roterer elementene i en oppadstigende kurve. Alkymisten vet også at selv om hjulets kant alltid er i bevegelse, så finnes det et midtpunkt som hviler, det faste punktet man kan ty til når man er sliten av "skjebnens luner".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar