Døden i alkymien og Tarotkortet nummer 13

Døden i alkymien og Tarotkortet nummer 13

Her vil jeg helst bruke kortet fra Foster Cases B.O.T.A. tarot som eksempel. For her finner vi riktignok et skjellett som ”høster” med sin ljå, men samtidig er det her i venstre øverste hjørne ET FRØ (som jo må dø i jorden før det kan spire), samt en flott soloppgang. Dette illustrerer på en glimrende måte sammenhengen mellom liv og død, den evige vekslingen i dette kosmiske dramaet.

Adam McLean hevder i sin omtale av Tarotkort (Study Course

on the artwork and symbolism of modern tarot. Lesson 12, 2006) at eldre Tarot-kortstokk ofte ikke en gang våger å benevne kortet 13 med "Døden", bare tallet 13, og at de nyeste kortstokk fokuserer mer på gjenfødelse enn døden. Helt i tråd med vår tids dødsfornektelse.

Man kan mene hva man vil om det, men tidligere tider hadde et ganske ”nært” forhold til døden. ”Memento mori” (husk døden) går igjen i mange sammenhenger, spesielt i kirker og malerier. Barokktiden representerte i så måte et høydepunkt. En annen latinsk frase er ”Et in Arcadia ego”som betyr ”også i Arkadia (er) jeg” som vanligvis også forstås som en påminnelse om dødens nærvær. 

Nicolas Poussins innflytelsesrike Et in Arcadia ego, også kalt ”Hyrder i Arkadia” (1637-1638). Maleriet viser gjetere i klassisk holdning stående ved en sarkofag mens de tyder inskripsjonen Et in Arcadia ego.

Innen alkymien er ”døden” et hyppig tema. Det er noe som må dø før det kan oppstå noe nytt. ”Døden” er dermed uunngåelig i all transmutasjon eller initiasjon. 

 Gravyr 6 fra, J.D. Mylius’ Philosophia reformata, Frankfurt, 1622.

Men døden i alkymien er ikke endelig. I eldre stikk finner vi dette ”solve et coagula” (oppløs og føy sammen) som en prosess som gjentas om igjen og om igjen før det ”Store verket” (opus magnum) er fullendt. Målet er ”gull” som bør forstås som det ”åndelige gull” eller opplysning, illuminasjon, de vises sten.

I tresnittene fra Rosarium philosophorum (første gang trykt i Frankfurt 1550) ser vi denne prosessen flere ganger. Ovenfor sekvensen 13-16.

På utgavene i svart-hvitt finnes også en del av teksten (på tysk) som da beskriver at livet er slutt og at ånden stiger oppover, at vannet senker seg ned igjen og gir jorden atter å drikke, og til slutt at sjelen kommer klar fra himmelen og forårsaker "den filosofiske datters" gjenoppstandelse.

Innen alkymien kalles oppløsningsprosessen også for NIGREDO. Det er en tilstand som er svartere enn svart.

 Gravyr 9 fra J.D. Mylius’ Philosophia reformata, Frankfurt, 1622.

Denne oppløsningstilstanden eller forråtnelsen er så effektiv at den ødelegger den gamle formen som deretter transmuterer til en ny tilstand. I mytologien er "nigredo" de vanskeligheter et menneske må overvinne på sin reise gjennom underverden. Noe for øvrig store diktverk som Dantes Divina Comedia eller det norrøne Draumkvede så fortreffelig belyser. Her kan også understrekes at de gamle mysterieskolers initiasjoner eller innvielser helt sikkert hadde død – og oppstandelse som tema. Og den ”døden” initianten der ble utsatt for, kunne være høyst reell. Her skulle fremtvinge en opplevelse av at man ikke hovedsakelig består av en kropp, men av sjel og ånd.

Psykologisk er nigredo en prosess som skal føre til selverkjennelse. Et problem får full oppmerksomhet og blir, gjennom å konsentrere seg på følelsene, løst opp i sine bestanddeler. Dermed kommer man til kjernen av det hele, ved å gå inn i mørket av sitt eget indre.

Også ellers må ting oppløses, både fysisk og psykisk, for å komme til essensen, til kimen, til begynnelsen – eller til prima materia. Sier alkymien.

Interessant er det for øvrig at allerede de svært gamle tekster i Corpus Hermeticum (fra de første århundre av vår tidsregning) sier at det ikke finnes noen død. I G.R.S. Mead’s oversettelse av dem heter de i 2, VIII (IX) at ingenting som eksisterer. forgår. ”Hva som angår sjel og kropp, min sønn, må vi nå nevne på hvilken måte sjelen er uten død og hvor kroppens oppbygning og nedbrytning kommer fra. For det finnes ingen død …for ingenting i Kosmos blir ødelagt…”

En evig syklus altså.