fredag 6. januar 2012

Djevelen og alkymi


Djevelen og alkymi


 
Denne gangen brukes kortet fra Crowley-Harris Thoth Tarot som illustrasjon. For her vises tydelige sammenhenger med ”Kunnskapens tre om det Gode og Onde” - se nedenfor:




 
Denne illustrasjonen finnes i ”Geheime Figuren der Rosenkreuzer aus dem 16. und 17. Jahrhundert”, Altona 1785-88. På engelsk heter boken: Secret symbols of the Rosicrucians. Denne gruppe rosenkreuzere, eller rosenkreutzer, var veldig opptatt av alkymi og boken er full av hentydninger til denne ”kunst”. Illustrasjonen finnes imidlertid allerede mye tidligere, på 1600-tallet:



 
Den illustrerer en av utgavene til Valentin Weigels ”Studium Universale”, altså et studium av det universelle, av alt som er. Tittelen kan for øvrig tydelig leses på bildene. Valentin Weigel (1533-1588) var en mystiker som baserte seg på ideer fra Paracelsus og alkymien og Weigels ideer påvirket i aller høyeste grad Jakob Böhme (1575-1624) og andre tyske mystikere fra 1600-tallet. Det meste av det Weigel skrev ble utgitt etter hans død. Vi finner for øvrig også en lignende illustrasjon tidlig. Her til Böhmes skrifter: 


 
Det er en illustrasjon som Gichtel, en glødende tilhenger av Böhme, brukte da han utga hans verk i 1682. Dette illustrerer Böhmes skrift De electione gratiae (Von der Gnaden-Wahl), første gang utgitt i 1623. Her beskjeftiger Böhme seg med Guds vilje. Gud er den udifferensierte kilden hvis hovedkraft er vilje. Men den hadde intet annet objekt enn seg selv. Derfor ønsket Gud å bli delt fra seg selv. Resultatet er at to sentra oppstår: lys og mørke. Eller om man vil: godt og ondt, ve og vel. Det onde betraktes som et ontologisk prinsipp. Böhme hevdet at det var opprinnelig Lucifer som vekket Guds vrede, noe som fulgte denne verden eller naturen som en nødvendig del. I denne verden, i naturen, i disse motsetninger, finnes det ikke guddommelig ro. Derimot finnes her bevegelighet, en evig kval. Ethvert vesen er uenig med seg selv, kjemper med seg selv. Men, som han sier, hvis det ikke fantes natur (denne striden), fantes det heller ikke herlighet, majestet og ånd. Da fantes det bare et evig intet uten glans. Altså en Gud uten noe å speile seg i. Fordi det er gjennom den menneskelige bevissthet at Gud åpenbarer seg.


Ikke så merkelig forresten at denne mystikerens tanker ble av kirken erklært kjetterske.



Alle disse illustrasjoner, inkludert Tarotkortet ”Djevelen“ i forskjellige utgaver, viser at vi her befinner oss ved kjernen av det evige problemet: godt og ondt. Hva er det onde?

 Djevelen i Rider-Waites Tarotdekk



De gamle stikk fra 1600 og 1700-tallet samt en del medfølgende ord indikerer at her finner vi en illusjon. Under Böhmes ”Gnaden-Wahl“ står det: ”aus einem Saft“ – fra en saft (eller rot). Illustrasjonen i ”Geheime Figuren“ eller Secret Symbols ledsages av en lang tekst. Denne kan sammenfattes til følgende: All splittelse, all streben eller alle forsøk å ta tak i enten det gode eller onde, er bare å gripe etter deler. Det er en hånd som kommer nær hemmeligheten ved å ta tak der stammens to deler igjen blir en enhet. Likevel griper også den etter hemmeligheten bare utenfra. Vi må gå innover, til roten, der den synlige verden går over til den usynlige, der lys og mørke ”bor i seg selv”.  Men dette kan bare begripes av visdommens øye som ”står i sentrum av alle sfærer”, sier teksten.



Her må også nevnes at på kortet til Foster Case er det den hebraiske bokstaven Ayin som er tilegnet dette kortet – og det betyr: øye. Det gjelder altså om å se. Det kortet skal fortelle oss, er at vi må se gjennom illusjonen. De to som er lenket til denne figuren med horn, kunne lett ta bort lenkene, men har ikke gjort det. Slik som vi er lenket til den materielle verden. Men vår vilje kunne lett befri oss fra alt som binder og hemmer oss. Her må også nevnes at et navn for djevelen er Lucifer. Det betyr ordrett: ”lysbæreren” På samme måte som den hebraiske gematriaen i kabbala forteller oss at  ordet for ”slangen” i paradiset og messias, frelseren har samme tallverdi. De er altså i sin rot ett, slik lys og mørke er ett.



Ikke rart at noen esoterikere sier at dette Tarotkortet er ett av de viktigste kort i hele kortstokken.  For den sannheten er ikke lett å fatte.



Alle de ovenfor nevnte mystikere peker i sine tekster gjentatte ganger på at denne sannheten, dette lyset, finner vi bare i vårt indre. En av alkymien ordspråk sier:  ”Gå inn i jordens indre og gjennom gjentatt renselse vil du finne de vises sten” (Visita Interiora Terrae Rectificando Invenies Occultum Lapidem  også forkortet til V.I.T.R.I.O.L.). Det er kanskje djevelen som viser oss veien til ”De vises sten”.



Her har jeg heller ingen problemer med å se dette kortets sammenheng med elementet JORD. Elementet jord forbindes med det kjølige og tørre, med struktur og form. Jord står også i sammenheng med stabilitet, den materielle verden og den psykologiske kvaliteten av realisme. Det er altså materien per se.



Og det er denne materiens illusjoner som kun materie vi skal avdekke. For også materien er besjelet – eller til syvende og sist åndelig. Slik som alkymistens alle tre prinsipper: sulfur, kvikksølv og salt (salt kan her kan stå for det faste, altså materien) gjennomtrenger og beliver hverandre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar