Stjernen og alkymi

Tarotkortet Stjernen og alkymi

Etter en del ”strevsomme kort”, slik som  døden, djevelen og tårnet går vi nå lysere tider i møte med triaden: stjerne, måne og sol.

 Tarotkortet Stjernen etter Rider-Waite

Denne triaden finner vi også i begynnelsen av en serie tresnitt. De ledsager teksten til Rosarium philosophorum, første gang publisert som part II i De Alchemia Opuscula complura veterum philosophorum..., Frankfurt, 1550. 

Og her en annen variant fra en tsjekkisk oversettelse. Et manuskript med illustrasjoner som ble fullført i 1578 av Jaroš Griemiller.

Den menneskelige sjels motsetninger er tilstedeværende siden dens fødselskvaler, med opphav i det mørke urhavet. Disse motsetninger blir konfrontert i den alkymistiske beholderen av åndelig transformasjon. Etter mange kamper, mange sår og mang en død, blir de til slutt integrert og forent. Månedronningen og solkongen er levende nærvær i oss alle. Det er meningen at de skal transmuteres til De vises sten.

Bryllupet mellom sol og måne er således velkjente alkymistiske begrep og symboler som brukes om igjen og om igjen. I en egen blogg skal jeg behandle dette ”hellige bryllup” nærmere.

I denne illustrasjonen fra Rosarium står vi ved begynnelsen av den prosessen. Sol og måne er fortsatt påkledde. De rekker hverandre bare venstre hånd, mens deres høyre holder tofoldete blomster som krysser hverandre. I noe som kan minne om et Rosenkors. Blomstene kan tolkes som de fire elementer. Men fra oven rekker en due ned enda en blomst, kanskje kvintessensen. At duen ble assosiert med Den hellige ånd, bekrefter neste illustrasjon. Der er dronningen og kongen avkledde. Nå berører de hverandres blomst. (Det er for øvrig før de stiger ned i et felles bad). Teksten over duen sier: Spiritus est qui unificat , det betyr: Det er ånden som forener. 

Stjernen som vi ser på illustrasjonen ovenfor denne, viser den hjelpen dette paret kan forvente seg fra den åndelige, den spirituelle verden.  Stjernen kan tolkes som morgenstjernen Venus. Det kan også være en hentydning til stjernen  fra Bethlehem som leder oss til Kristusbevisstheten. For det siste bildet i den serien viser nettopp en oppstandne Kristus. Teksten som ledsager Kunnskapens tre (om det gode og det onde) i Rosicrucian symbols (se Treet om kunnskapen om det gode og det onde – brukt i denne blogge som illustrasjon til Tarotkortet Djevelen) sier et sted: Blant syv stjerner er det neppe en som vender sine stråler innover, slik at de kunne vise det forskende sinn til Bethlehem.
 
I den sammenhengen legger vi merke til at stjernene på Tarotkortet har åtte stråler. Det er også åtte stjerner. I kunsten og ikonografien er stjernen fra Betlehem oftest avbildet med åtte stråler. BOTA med Foster Case i spissen sier om den store stjernen på kortet: Når du har funnet begynnelsen på din åndelige vei, vil din sjels stjerne vise deg din sjels lys. Videre sier Case (The Tarot. A key to the Wisdom of the Ages New York 1947) at den store stjernen tilkjennegir den kosmiske strålende energi som blir sent til oss gjennom forskjellige soler og fiksstjerner i universet. De syv mindre stjerner, sier han, viser til de syv ”indre stjerner” som ofte kalles chakraer. Der er også alkymistens syv metaller og syv planeter.
 
Dette kortet knyttes av BOTA og Case til den hebraiske bokstaven Tzaddi som betyr fiskekrok. Her fisker vi etter sannheten i dypet av vår underbevissthet. Det underbevisste symboliseres ofte med vann, noe vi ser tydelig på kortet. Den funksjonen som knyttes til bokstaven Tzaddi er meditasjon. Det er altså meditasjon samt hjelp fra oven som kan føre oss til den integreringen eller ”opplysningen” vi alle søker etter.