Solen og gull

Solen og gull

Tradisjonelt er gull det edleste av metallene. Gull gir et gjenskinn av solens prakt. Det er et metall som aldri mister glansen. Det er svært korrosjonsbestandig og er uløselig i de fleste syrer. Dets sol-like natur ligger for hånden, det glitrer som solen. Det har en unik forbindelse til lys og farge. Kolloidale gull-løsninger kan frembringe et bredt spekter av farger. 

Solen manifesterer gullets farge ved soloppgang og solnedgang. Det latinske ordet for gull, Aurum, stammer fra det greske ordet Aurora – daggryets gylne gudinne. Rudolf Steiner sa “AU” var sollyden. Prøv å intonere den …

Som sollyset sprer seg igjennom luften, slik er gull spredd gjennom jordskorpen. Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i ”gamle dager”. Nå brytes gullførende kvarts i fjellet. De største forekomster av gull er funnet i Afrika. Det er også dette kontinent der så mange solen påvirker på så mange forskjellige vis. Dets musikk kan sammenlignes med vår bankende hjerterytme. 

Gull blir fra gammelt av forbundet med hjerte, slik som astronomer har kommet frem til at solen fungerer som et hjertesentrum for vårt solsystem. Med sine “hjerteslag” sirkulerer den material rundt i solsystemet. Det er det brennende hjerte i vårt makrokosmos. Du kan selv føle hvordan solkoronaen kan få ditt hjerte til å brenne. 

Gull er også en hjertemedisin. Den blir brukt blant annet mot leddgikt, revmatisme, hyperaktivitet, spinale nerveproblemer. Den sies å ha beroligende egenskaper. Kolloidalt Gull, allerede kjent som et tradisjonelt konsept av alkymistene, forbedrer mental og følelsesmessig ustabilitet som stress, angst, depresjon etc. Den sies å øke energien. 

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker, siden det er et svært mykt og formbart metall. Dessuten forekom det i ren og naturlig form og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til, stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f. Kr.
Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til geografiske oppdagelser. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

(Kilder: Nick Kollerstrom: Gold and the Sun. Fra The Metal-Planet Affinities på The Alchemy Website. Samt Wikipedia om gull.)

I alkymien er solen gang på gang fremstilt som månens ”brudgom”. Det er de solare og lunare kreftene i oss som skal forenes til ETT. Gull ble også ansett som sluttproduktet av foredlingsprosessen – som regel fra bly til gull. Det sies at enkelte alkymister virkelig kunne lage gull, men det fantes også en mengde bedragere. De alkymistiske kildene fra slutten av 1500 og fra 1600-tallet lar det også skinne mer og mer igjennom at det er alkymisten selv som skal forvandles. Illumineres. Opplyses. 

Slik blir illuminasjonen fremstilt i Rosarium philosophorum (1550, Frankfurt).

  

Og slik blir den fremstilt av Mylius i sin Philosophia Reformata (Frankfurt 1622). Her er solen tydeligvis under angrep fra månegudinnen eller den kvinnelige jaktgudinnen. 

Illustrasjonen over er det siste bilde av en billedserie på 22 fra Splendor Solis (Solens glans), et av de vakreste og mest opplyste alkymistiske manuskripter som finnes. Den tidligste versjonen er nå i Kupferstichkabinett i Berlin og dateres til 1532-35. Det finnes også kopier i London, Kassel, Paris og Nürnberg. 

Tarotkortet Solen, her i B.O.T.A. versjonen, knyttes til den hebraiske bokstaven Resh, ansikt. Den bokstaven innebærer motsetningene: fruktbarhet, sterilitet – slik som også solen sørger for at alt vokser og gror, men den kan også være skyld i ørkener. Foster Case gir en utførlig tolkning av dette kortet (blant annet i The Tarot. A Key to the Wisdom of the Ages, New York 1947). Her legger han vekt på solsikkene: fire peker mot barna, mens en mot solen. Den femte er den kommende opplyste menneskerasen, der Faderen og Sønnen er ett, sier han. Alle historiens store opplyste har vært veivisere til den, men etter hvert skal det bli flere. Det er den tilstanden som gjerne omtales som “Kristusbevisstheten”. Fortidens åndelige alkymister har hatt kjenskap til den bevisstheten.