Tarotkortet Månen og alkymi

Tarotkortet månen og alkymi

 Kortet Månen etter Rider-Waite

Triaden i disse tre kort som etterfølger hverandre: stjerne, måne og sol,  har – som antydet ved kortet stjernen – sterke forbindelser til alkymien. Likevel har jeg problemer med å se ”solens brud” eller ”gullets brud” – sølvet – i dette kortet. Denne ”hvite” bruden er nok heller Yppersteprestinnen som står på en månesigd. (Se innlegget desember 2011). Kortet ”Månen” ser ut til å være den mørkere siden av dette himmellegeme og dermed også den mørkere siden av Yppersteprestinnen. Kanskje vi også kan si den mer ”dyriske” siden. Den siden av vår bevissthet som står utenfor vår kontroll. Vårt autonome nervesystem f. eks. Det er bare de høyeste adepter som klarer å kontrollere denne siden av vår natur og å trenge inn i hver eneste celles bevissthet. 

Kortet er knyttet til den hebraiske bokstaven Qoph som betyr bakhode. Kortet har noe med søvn, drømmer, fantasier, illusjoner, dobbelthet, flo og fjære, kvinnens sykler, graviditet og fødsel å gjøre. Dessuten kalles denne stien – den 29. innen kabbalahen – for ”Corporal intelligence” – eller kroppslig bevissthet. Kunnskapen som vi oppnådde ved meditasjon blir innlemmet i vårt legeme. Vi er i ferd med å forandre dette vårt legeme, rent fysisk, til noe annet. Her ligger det et stort mysterium, en hemmelighet som også lå ved roten av alt alkymistisk arbeid.

Dette gir assosiasjoner til ”Lambspring”, en ”herlig tysk traktat om filosofenes sten” (= De vises sten) som det heter i undertittelen. Den ble utgitt i 1625 av Lucas Jennis i Frankfurt. Den ledsages av 15 vakre emblemer. Men vi kjenner til en tidligere utgave på latin: De Lapide Philosophico Triga Chemicum, Praha 1599. Denne lille boken er utarbeidet av franskmannen Nicolas Barnaud, en fremtredende mann i de alkymistiske sirkler rundt Rudolph II i Praha.

Det finnes dessuten en rekke bevarte manuskripter med bildene i farger. 

Her er emblem V fra utgaven i 1625

(Sidebemerkning: i bakgrunnen mener jeg å kunne se Praha, den alkymistiske metropolen på den tiden).

Og her fra et håndskrift fra 1607

Hvert emblem bærer et motto med et vers som beskriver det indre arbeid vi skal utføre. Figur 5 (V) har tittelen: en ulv og en hund er i et hus, og likevel blir det ett ut av dem. Kroppen blir avlivet og gjort hvit, deretter forent med Sjel og Ånd som gjennomsyrer den.

Så kommer et vers:

Alexander skriver fra Persia
At en ulv og en hund er her.
Vismenn sier,
De er av samme opphav.
Men ulven kommer fra øst,
Og hunden fra vest.
De er fulle av sjalusi,
Sinne, raseri og galskap;
Den ene dreper den andre,
Og fra dem kommer en stor gift.
Men når de gjenopplives
Viser det seg klart å være
Den store og verdifulle medisinen,
Det vidunderligste botemiddel på jorden,
Som forfrisker og fornyer vismenn,
Som takker Gud og priser Ham. 

Her er det altså den ville ulven og den tamme hunden som kjemper for overtaket, Øst kjemper mot Vest. Den ville natur kjemper mot ”kunst” eller det menneskelagde. Her menes nok to aspekter i en kontinuerlig prosess av destillasjon og renselse. Eller oppmerksomheten vår vendt utover og innover. Når man har blitt klar over de indre energier av sjel og ånd og har renset dem, må man integrere dem i kroppsbevisstheten.

Og det er nettopp denne ”bevisste” kroppsbevisstheten dette kortet dreier seg om.