Tarotkortet Verden / Universet, det androgyne menneske og bly i alkymien

Tarotkortet Verden / Universet, det androgyne menneske og bly i alkymien

Vi har kommet til det siste kortet i Tarottrumfen, kalt Verden eller Universet. Kortet knyttes til den hebraiske bokstaven TAV som betyr merke eller kors. Det er et likesidet kors. Bokstaven er knyttet til sentrum av kuben (Cube of Space – se Paul Foster Case), der de tre moderbokstaver krysser hverandre. Sentrum kalles også ”Det helliges palass i midten”. 

Kortet etter B.O.T.A - Case

Her finner vi ALT: blant annet de fire elementer representert ved de fire dyr, ellipsen som er fem enheter bred og åtte enheter høy (sml. Rosenkors-manifestet Fama fraternitatis. Fader R.C.s grav. En oversettelse av de tre Rosenkors-manifest kan man kjøpe på Espace fra Rosenkors-Ordenen. Se www.amorc.no). Vi finner 22 grupper av tre blad (de tre måter hver av de 22 bokstaver eller stier eller trumfkort kan uttrykke seg på), to spiraler – den ene beveger seg med – den andre mot sola. Det er involusjon og evolusjon, livskraftens spiraler i alt, så lenge vi er underlagt tiden (Saturn). Det er først når vi har nådd ”det hellige palasset i sentrum” at vi kan ane at i MIDTEN finnes det bare et eneste HER og et eneste NÅ.

Også har vi danseren i midten. Det ser ut som en kvinne, men skjerfet – som er formet som den hebraiske bokstaven Kaph – skjuler at dette egentlig er et androgynt vesen, slik som den opprinnelige Adam Kadmon i Kabbalah.

Et androgynt vesen – eller en hermafroditt – møter vi til stadighet innen alkymien. Det er et vesen som er resultatet av ”bryllupet mellom sol og måne” eller kongen og dronningen. I den allerede før nevnte Rosarium Philosophorum (første utgave med emblemene 1550), ser vi hermafroditten to ganger.

 Her ser det ut som det er dronningen - månen som var utganspunkt.

 Og ovenfor her er det solen eller kongen som er utgangspunkt.

Nedenfor en dobbeltside fra et tysk manuskript fra 1400-tallet, oppbevart Rylands Collection Manchester.

Kortet er også knyttet til Saturn og til metallet bly. Bly ble allerede utvunnet for ca. 9000 år siden. Det er basismetallet av alkymistens syv metaller, det groveste som har en del negative aspekter som skal ”foredles”. Det er altså utgangspunktet, men på sett og vis også slutten. 

For vårt esoteriske arbeid, vårt arbeid som mystikere eller alkymister – tar aldri slutt. Dette blir meget vakkert beskrevet i Tarotmeditasjonene av Paul Foster Case (The book of Tarot. Tarot Meditations, 14^th edition 1989).

Her følger meditasjonen på TAV i min oversettelse:

Jeg er slutten og summen av allting,

En slutt uten ende,

Slik som begynnelsen.

Firefoldig er jeg i min virksomhet,

Og tifoldig er mitt utseende,

Og i meg

Stråler firehundre Lys

som strømmer ut i Ti.

De har også 24 troner

Av opprinnelige krefter.

Ja, jeg er TH V, TAV

Th, slutten, og V, tegnet for fortsettelse.

Lær av det o Israel,

At aldri slutter jeg å uttrykke meg selv.

Derfor er det skrevet:

Le Olahm, ”i all evighet”.

Jeg skrider frem i uopphørlig rettledning,

For sannelig Tavets sti har sin begynnelse

I opplysningens grunnlag.

Byrden av denne undervisning er dette:

Slutten og begynnelsen er ETT.

Hva er så slutten som også er begynnelsen?

Se, i TH V, TAV er det skjult,

For TH V er også A TH H, Atah

Og slik er det klart

At DU, ja DU

Er begynnelsen og slutten

Og visjonens vindu

Som ser innover til Kilden

Og utover til Målet.

Gjennom alle vekslende tilstander av tilværelsen

Forblir jeg meg selv,

Og selvet som jeg er,

Er ditt eget sanne selv.

Derfor er slutten av all visdom

Gjemt i det ene ordet A TH H, THOU - DU

Hva du søker Er sannelig det du er.

Skatten du reiser langt for å finne

Er evighetens juvel

I ditt eget hjerte.

Dommen og ilden

Dommen og ilden

 Tarotkortet Dommen etter B.O.T.A - Foster Case

I dette kortet møter vi igjen engelen, muligens den samme vi møtte i kortet ”De elskende” – eller i kortet ”Måtehold”.

Her blir vi igjen minnet om teksten i Åpenbaringen og det den forteller om den sjuende trompeten:

Tiden er ute. Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter… Akkurat da blåste den sjuende engelen i trompeten. Sterke stemmer ble hørt fra himmelen. De sa: "Vår Gud og Kristus, kongen han lovet oss, har nå tatt makten over hele verden. Han skal regjere i all evighet."

Vi hører også om det siste basunstøtet og forvandlingen i Pauls første brev til korinterne 15.51-54. Passasjen avsluttes med: Døden er oppslukt, seieren vunnet.I Pauls første brev til tessalonikerne sies det 4:16: For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.

Det er helt tydelig at vi møter oppstandelsen i dette kortet, ikke straff og fordømmelse. Oppstandelsen til et helt nytt liv, for hver enkelt og for menneskeheten som sådan. Her fullbyrdes det som ble lovet oss i kortet ”Solen”.

Kortet er også knyttet til den hebraiske bokstaven Shin, som betyr ”tann”. Men Shin er også en av de tre moderbokstaver som representerer elementet ild.

Dette bildet ovenfor er den åttende ”nøkkel” fra Basilus Valentins alkymistiske verk Duodecim Claves philosophicæ (De tolv filosofiske nøkler), antagelig fra 1500-tallet, men publisert mange ganger deretter. 

Den ledsages av en lengre tekst som munner ut i følgende ord:

La meg oppsummere med få ord hva jeg har å si. Substansen er av himmelsk avstamning, dets liv blir bevart av stjernene og næret av de fire elementene. Deretter må den forgå og råtne. Ved stjernens innvirkning, som arbeider gjennom elementene, blir den gjenopplivet og atter en gang noe himmelsk som har sin bolig i de høyeste regionene av himmelhvelvingen. Da vil du finne at det himmelske har påtatt seg en jordisk kropp, og at den jordiske kroppen har blitt omformet til en himmelsk substans. 

Innen alkymien har ilden en rensende funksjon. Det er et element som forvandler, som lar noe forgå og noe annet gjenoppstå. Meget talende ser vi elementet ild i denne illustrasjonen:

Dette er igjen ”Lambspring” som vi møtte tidligere. Her velger jeg å bruke den fargede illustrasjonen fra den latinske håndskriften av 1607.

Den ledsages av teksten: Dette er en gjentakelse, gradering, og forbedring av tinkturen eller De vises sten, og det hele kalles dens styrking.

Den fuglen som på denne illustrasjonen blir ofret i ilden, som forblør, minner oss om fuglen føniks. Den har blitt symbol på gjenoppstandelse og udødelighet og et liv etter døden. I følge sagnet lever Føniks mellom 500 og 1000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen. Dette fabeldyret stammer fra egyptisk mytolog, den finnes i gresk og romersk mytologi og i kristen ikonografi. Navnet betyr ”purpur”. Fugl Føniks er også et av de dyresymbolene som ofte brukes i alkymien.

Bilde: Fugl Føniks som brenner seg selv og stiger forynget opp av asken, framstilt i manuskriptet Aberdeen Bestiary, et bestiarium fra middelalderen.

Solen og gull

Solen og gull

Tradisjonelt er gull det edleste av metallene. Gull gir et gjenskinn av solens prakt. Det er et metall som aldri mister glansen. Det er svært korrosjonsbestandig og er uløselig i de fleste syrer. Dets sol-like natur ligger for hånden, det glitrer som solen. Det har en unik forbindelse til lys og farge. Kolloidale gull-løsninger kan frembringe et bredt spekter av farger. 

Solen manifesterer gullets farge ved soloppgang og solnedgang. Det latinske ordet for gull, Aurum, stammer fra det greske ordet Aurora – daggryets gylne gudinne. Rudolf Steiner sa “AU” var sollyden. Prøv å intonere den …

Som sollyset sprer seg igjennom luften, slik er gull spredd gjennom jordskorpen. Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i ”gamle dager”. Nå brytes gullførende kvarts i fjellet. De største forekomster av gull er funnet i Afrika. Det er også dette kontinent der så mange solen påvirker på så mange forskjellige vis. Dets musikk kan sammenlignes med vår bankende hjerterytme. 

Gull blir fra gammelt av forbundet med hjerte, slik som astronomer har kommet frem til at solen fungerer som et hjertesentrum for vårt solsystem. Med sine “hjerteslag” sirkulerer den material rundt i solsystemet. Det er det brennende hjerte i vårt makrokosmos. Du kan selv føle hvordan solkoronaen kan få ditt hjerte til å brenne. 

Gull er også en hjertemedisin. Den blir brukt blant annet mot leddgikt, revmatisme, hyperaktivitet, spinale nerveproblemer. Den sies å ha beroligende egenskaper. Kolloidalt Gull, allerede kjent som et tradisjonelt konsept av alkymistene, forbedrer mental og følelsesmessig ustabilitet som stress, angst, depresjon etc. Den sies å øke energien. 

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker, siden det er et svært mykt og formbart metall. Dessuten forekom det i ren og naturlig form og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til, stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f. Kr.
Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til geografiske oppdagelser. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

(Kilder: Nick Kollerstrom: Gold and the Sun. Fra The Metal-Planet Affinities på The Alchemy Website. Samt Wikipedia om gull.)

I alkymien er solen gang på gang fremstilt som månens ”brudgom”. Det er de solare og lunare kreftene i oss som skal forenes til ETT. Gull ble også ansett som sluttproduktet av foredlingsprosessen – som regel fra bly til gull. Det sies at enkelte alkymister virkelig kunne lage gull, men det fantes også en mengde bedragere. De alkymistiske kildene fra slutten av 1500 og fra 1600-tallet lar det også skinne mer og mer igjennom at det er alkymisten selv som skal forvandles. Illumineres. Opplyses. 

Slik blir illuminasjonen fremstilt i Rosarium philosophorum (1550, Frankfurt).

  

Og slik blir den fremstilt av Mylius i sin Philosophia Reformata (Frankfurt 1622). Her er solen tydeligvis under angrep fra månegudinnen eller den kvinnelige jaktgudinnen. 

Illustrasjonen over er det siste bilde av en billedserie på 22 fra Splendor Solis (Solens glans), et av de vakreste og mest opplyste alkymistiske manuskripter som finnes. Den tidligste versjonen er nå i Kupferstichkabinett i Berlin og dateres til 1532-35. Det finnes også kopier i London, Kassel, Paris og Nürnberg. 

Tarotkortet Solen, her i B.O.T.A. versjonen, knyttes til den hebraiske bokstaven Resh, ansikt. Den bokstaven innebærer motsetningene: fruktbarhet, sterilitet – slik som også solen sørger for at alt vokser og gror, men den kan også være skyld i ørkener. Foster Case gir en utførlig tolkning av dette kortet (blant annet i The Tarot. A Key to the Wisdom of the Ages, New York 1947). Her legger han vekt på solsikkene: fire peker mot barna, mens en mot solen. Den femte er den kommende opplyste menneskerasen, der Faderen og Sønnen er ett, sier han. Alle historiens store opplyste har vært veivisere til den, men etter hvert skal det bli flere. Det er den tilstanden som gjerne omtales som “Kristusbevisstheten”. Fortidens åndelige alkymister har hatt kjenskap til den bevisstheten. 

Tarotkortet Månen og alkymi

Tarotkortet månen og alkymi

 Kortet Månen etter Rider-Waite

Triaden i disse tre kort som etterfølger hverandre: stjerne, måne og sol,  har – som antydet ved kortet stjernen – sterke forbindelser til alkymien. Likevel har jeg problemer med å se ”solens brud” eller ”gullets brud” – sølvet – i dette kortet. Denne ”hvite” bruden er nok heller Yppersteprestinnen som står på en månesigd. (Se innlegget desember 2011). Kortet ”Månen” ser ut til å være den mørkere siden av dette himmellegeme og dermed også den mørkere siden av Yppersteprestinnen. Kanskje vi også kan si den mer ”dyriske” siden. Den siden av vår bevissthet som står utenfor vår kontroll. Vårt autonome nervesystem f. eks. Det er bare de høyeste adepter som klarer å kontrollere denne siden av vår natur og å trenge inn i hver eneste celles bevissthet. 

Kortet er knyttet til den hebraiske bokstaven Qoph som betyr bakhode. Kortet har noe med søvn, drømmer, fantasier, illusjoner, dobbelthet, flo og fjære, kvinnens sykler, graviditet og fødsel å gjøre. Dessuten kalles denne stien – den 29. innen kabbalahen – for ”Corporal intelligence” – eller kroppslig bevissthet. Kunnskapen som vi oppnådde ved meditasjon blir innlemmet i vårt legeme. Vi er i ferd med å forandre dette vårt legeme, rent fysisk, til noe annet. Her ligger det et stort mysterium, en hemmelighet som også lå ved roten av alt alkymistisk arbeid.

Dette gir assosiasjoner til ”Lambspring”, en ”herlig tysk traktat om filosofenes sten” (= De vises sten) som det heter i undertittelen. Den ble utgitt i 1625 av Lucas Jennis i Frankfurt. Den ledsages av 15 vakre emblemer. Men vi kjenner til en tidligere utgave på latin: De Lapide Philosophico Triga Chemicum, Praha 1599. Denne lille boken er utarbeidet av franskmannen Nicolas Barnaud, en fremtredende mann i de alkymistiske sirkler rundt Rudolph II i Praha.

Det finnes dessuten en rekke bevarte manuskripter med bildene i farger. 

Her er emblem V fra utgaven i 1625

(Sidebemerkning: i bakgrunnen mener jeg å kunne se Praha, den alkymistiske metropolen på den tiden).

Og her fra et håndskrift fra 1607

Hvert emblem bærer et motto med et vers som beskriver det indre arbeid vi skal utføre. Figur 5 (V) har tittelen: en ulv og en hund er i et hus, og likevel blir det ett ut av dem. Kroppen blir avlivet og gjort hvit, deretter forent med Sjel og Ånd som gjennomsyrer den.

Så kommer et vers:

Alexander skriver fra Persia
At en ulv og en hund er her.
Vismenn sier,
De er av samme opphav.
Men ulven kommer fra øst,
Og hunden fra vest.
De er fulle av sjalusi,
Sinne, raseri og galskap;
Den ene dreper den andre,
Og fra dem kommer en stor gift.
Men når de gjenopplives
Viser det seg klart å være
Den store og verdifulle medisinen,
Det vidunderligste botemiddel på jorden,
Som forfrisker og fornyer vismenn,
Som takker Gud og priser Ham. 

Her er det altså den ville ulven og den tamme hunden som kjemper for overtaket, Øst kjemper mot Vest. Den ville natur kjemper mot ”kunst” eller det menneskelagde. Her menes nok to aspekter i en kontinuerlig prosess av destillasjon og renselse. Eller oppmerksomheten vår vendt utover og innover. Når man har blitt klar over de indre energier av sjel og ånd og har renset dem, må man integrere dem i kroppsbevisstheten.

Og det er nettopp denne ”bevisste” kroppsbevisstheten dette kortet dreier seg om.

Stjernen og alkymi

Tarotkortet Stjernen og alkymi

Etter en del ”strevsomme kort”, slik som  døden, djevelen og tårnet går vi nå lysere tider i møte med triaden: stjerne, måne og sol.

 Tarotkortet Stjernen etter Rider-Waite

Denne triaden finner vi også i begynnelsen av en serie tresnitt. De ledsager teksten til Rosarium philosophorum, første gang publisert som part II i De Alchemia Opuscula complura veterum philosophorum..., Frankfurt, 1550. 

Og her en annen variant fra en tsjekkisk oversettelse. Et manuskript med illustrasjoner som ble fullført i 1578 av Jaroš Griemiller.

Den menneskelige sjels motsetninger er tilstedeværende siden dens fødselskvaler, med opphav i det mørke urhavet. Disse motsetninger blir konfrontert i den alkymistiske beholderen av åndelig transformasjon. Etter mange kamper, mange sår og mang en død, blir de til slutt integrert og forent. Månedronningen og solkongen er levende nærvær i oss alle. Det er meningen at de skal transmuteres til De vises sten.

Bryllupet mellom sol og måne er således velkjente alkymistiske begrep og symboler som brukes om igjen og om igjen. I en egen blogg skal jeg behandle dette ”hellige bryllup” nærmere.

I denne illustrasjonen fra Rosarium står vi ved begynnelsen av den prosessen. Sol og måne er fortsatt påkledde. De rekker hverandre bare venstre hånd, mens deres høyre holder tofoldete blomster som krysser hverandre. I noe som kan minne om et Rosenkors. Blomstene kan tolkes som de fire elementer. Men fra oven rekker en due ned enda en blomst, kanskje kvintessensen. At duen ble assosiert med Den hellige ånd, bekrefter neste illustrasjon. Der er dronningen og kongen avkledde. Nå berører de hverandres blomst. (Det er for øvrig før de stiger ned i et felles bad). Teksten over duen sier: Spiritus est qui unificat , det betyr: Det er ånden som forener. 

Stjernen som vi ser på illustrasjonen ovenfor denne, viser den hjelpen dette paret kan forvente seg fra den åndelige, den spirituelle verden.  Stjernen kan tolkes som morgenstjernen Venus. Det kan også være en hentydning til stjernen  fra Bethlehem som leder oss til Kristusbevisstheten. For det siste bildet i den serien viser nettopp en oppstandne Kristus. Teksten som ledsager Kunnskapens tre (om det gode og det onde) i Rosicrucian symbols (se Treet om kunnskapen om det gode og det onde – brukt i denne blogge som illustrasjon til Tarotkortet Djevelen) sier et sted: Blant syv stjerner er det neppe en som vender sine stråler innover, slik at de kunne vise det forskende sinn til Bethlehem.
 
I den sammenhengen legger vi merke til at stjernene på Tarotkortet har åtte stråler. Det er også åtte stjerner. I kunsten og ikonografien er stjernen fra Betlehem oftest avbildet med åtte stråler. BOTA med Foster Case i spissen sier om den store stjernen på kortet: Når du har funnet begynnelsen på din åndelige vei, vil din sjels stjerne vise deg din sjels lys. Videre sier Case (The Tarot. A key to the Wisdom of the Ages New York 1947) at den store stjernen tilkjennegir den kosmiske strålende energi som blir sent til oss gjennom forskjellige soler og fiksstjerner i universet. De syv mindre stjerner, sier han, viser til de syv ”indre stjerner” som ofte kalles chakraer. Der er også alkymistens syv metaller og syv planeter.
 
Dette kortet knyttes av BOTA og Case til den hebraiske bokstaven Tzaddi som betyr fiskekrok. Her fisker vi etter sannheten i dypet av vår underbevissthet. Det underbevisste symboliseres ofte med vann, noe vi ser tydelig på kortet. Den funksjonen som knyttes til bokstaven Tzaddi er meditasjon. Det er altså meditasjon samt hjelp fra oven som kan føre oss til den integreringen eller ”opplysningen” vi alle søker etter.

Tårnet og jern i alkymien

Tårnet og jern i alkymien

Den som vet hva jern er, kjenner egenskapene til Mars.
Den som kjenner mars, vet om kvalitetene til jern
Paracelsus

Tarotkortet etter Rider-Waite

  I dette kortet ser vi rå kraft. Her er det noe som skal kastes ut – av et tårn. Her er det et lyn som slår ned. Mot hva?

Tårnet finner vi også i denne illustrasjonen: 

I fama fraternitatis, det første av de tre Rosenkors-manifest fra begynnelsen av 1600 tallet heter det: Også vår bygning skal, selv om hundrede tusen mennesker hadde sett den på nært hold, for all evighet forbli uberørt, ufordervet, usett og skjult for den gudløse verden. Bildet heter også ”Collegium fraternitatis”, altså illuderer denne bygningen. Illustrasjonen stammer fra Theophilus Schweighardts verk Speculum Sophicum Rhodo-Stauroticum (oversatt: Speilet for kunnskapen om Rosenkorset), utgitt i 1618.

Her er det noen uverdige som prøver å komme til, men de blir kastet utfor et stup. Inne i bygningen sitter det, ser det ut som, en alkymist i sitt laboratorium, ivrig opptatt med sine studier.

Et tårn, et slott, en borg blir ofte brukt i alkymien som det sted der transformasjonen foregår. Forvandlingen. Slik som den alkymistiske prosessen må foregå i et lukket rom, en beholder om man vil. Om det nå er metaller som skal smeltes om, eller vår sjel, vår personlighet som skal gjennomgå en radikal forvandling.

I det tredje Rosenkors-manifest: Det kymiske bryllup (1616) dukker symbolet av tårnet opp to ganger. Først, helt i begynnelsen, den første dag, sies det:

For så snart jeg hadde sovnet, syntes det meg at jeg lå sammen med utallige andre mennesker i et mørkt tårn, fanget med store lenker. Uten det minste lysglimt kravlet vi over hverandre som bier og økte dermed hverandres lidelser. Det var en kval og en strid å komme seg ut av dette “fangehullet”. Men femte dag i denne gåtefulle fortellingen, møter vi tårnet Olympos.

Det er her den egentlige transmutasjonen, forvandlingen, foregår, i syv steg.

Det er vårt hovmod som står for fall i dette Tarotkortet, vår ukontrollerte og umodne eksperimentering med sterke krefter på vår esoteriske sti. Det gir også assosiasjoner til det bibelske Babels tårn.

Her finner vi også seksuelle sammenhenger, siden tårnet kan oppfattes som en fallos. Navnet ”det kymiske bryllup” – slik som det svært vanlige alkymistiske begrepet av et ”bryllup” – involverer også seksualitet og erotikk. Seksualkraften, kundalinikraften, slangekraften eller hvilke navn den enn fikk i ulike tradisjoner – betraktes i mange sammenhenger som helt vesentlig for ens spirituelle utvikling. Den skal brukes men transformeres.

Kortet er tett knyttet opp mot mars og metallet jern.

Den ”røde planeten” mars inneholder mye jern og dets støv som virvler opp i atmosfæren, forårsaker enorme stormer som kan vare i uker. Av de syv metaller er jern det metallet som brenner. En fallende stjerne er brennende jern. Vi kan lett erfare ildenergien til planeten mars. Dermed også ildenergien, aggressiviteten til krigsguden Mars. Hefaistos eller Vulkan var antikkens smed som tilvirket redskapene for krig. Hefaistos var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild. Det er for øvrig metallurgien som ligger i bunnen av alkymien. Metallurgiens fremvekst, med utviklingen av redskaper i kopper, bronse og jern, ga smeden magikerens hemmelighetsfulle krefter like mye som håndverkerens. Ut av dette vokste det frem et esoterisk system som tok seg av ånden og sjelen like mye som av det fysiske håndverk. Dette kan på sett og vis sammenlignes med frimurerne som baseres seg på et annet håndverk: murerne. 

Litt historie om jern: De eldste tegn på bruk av jern har en fra Sumererne og egypterne rundt år 4000 f.Kr. Disse sivilisasjonene benyttet jern fra meteoritter til å lage pilspisser og dolker. Etter år 3000 f.Kr. vet man at jernet ble smeltet og ikke laget av meteorjern. Men det ble mest brukt i smykker. De første redskaper av jern ble lagd omkring 1500 f.Kr. Da Rundt ble de første gode smelteovnene utviklet, og etter år 1000 f.Kr ble det vanlig å benytte jern i våpen. En viktig årsak til at jern erstattet bronse, var mangelen på tinn, ikke at teknologien på smelteovnene gikk framover.

Fysiologisk spiller jern en avgjørende rolle som mineralstoff for både dyr og planter. Jern inngår i hemoglobin, som er proteinet inne i de røde blodlegemene som tar seg av oksygentransporten i blodet (jern "binder" til seg oksygen). Hemoglobinet er også det som gir blodet den røde farge.

(Kilde til de to siste avsnitt: Wikipedia).

Avslutningsvis kan vi si at jern og marskraften som viser seg i Tarotkortet tårnet ser ut til å være en maskulin kraft som i aller høyeste grad har noe med vår livskraft (blodet) å gjøre. Den esoteriske sti må inneholde den ingrediensen for å kunne føre oss nærmere målet: vår endelige transformasjon. 

For de som ønsker å vite mer om hva alkymi egentlig er, anbefales denne artikkelen om alkymi og alkymister:  http://www.amorc.no/archive/art15.htm

Djevelen og alkymi

Djevelen og alkymi

 

Denne gangen brukes kortet fra Crowley-Harris Thoth Tarot som illustrasjon. For her vises tydelige sammenhenger med ”Kunnskapens tre om det Gode og Onde” - se nedenfor:

 

Denne illustrasjonen finnes i ”Geheime Figuren der Rosenkreuzer aus dem 16. und 17. Jahrhundert”, Altona 1785-88. På engelsk heter boken: Secret symbols of the Rosicrucians. Denne gruppe rosenkreuzere, eller rosenkreutzer, var veldig opptatt av alkymi og boken er full av hentydninger til denne ”kunst”. Illustrasjonen finnes imidlertid allerede mye tidligere, på 1600-tallet:

 

Den illustrerer en av utgavene til Valentin Weigels ”Studium Universale”, altså et studium av det universelle, av alt som er. Tittelen kan for øvrig tydelig leses på bildene. Valentin Weigel (1533-1588) var en mystiker som baserte seg på ideer fra Paracelsus og alkymien og Weigels ideer påvirket i aller høyeste grad Jakob Böhme (1575-1624) og andre tyske mystikere fra 1600-tallet. Det meste av det Weigel skrev ble utgitt etter hans død. Vi finner for øvrig også en lignende illustrasjon tidlig. Her til Böhmes skrifter: 

 

Det er en illustrasjon som Gichtel, en glødende tilhenger av Böhme, brukte da han utga hans verk i 1682. Dette illustrerer Böhmes skrift De electione gratiae (Von der Gnaden-Wahl), første gang utgitt i 1623. Her beskjeftiger Böhme seg med Guds vilje. Gud er den udifferensierte kilden hvis hovedkraft er vilje. Men den hadde intet annet objekt enn seg selv. Derfor ønsket Gud å bli delt fra seg selv. Resultatet er at to sentra oppstår: lys og mørke. Eller om man vil: godt og ondt, ve og vel. Det onde betraktes som et ontologisk prinsipp. Böhme hevdet at det var opprinnelig Lucifer som vekket Guds vrede, noe som fulgte denne verden eller naturen som en nødvendig del. I denne verden, i naturen, i disse motsetninger, finnes det ikke guddommelig ro. Derimot finnes her bevegelighet, en evig kval. Ethvert vesen er uenig med seg selv, kjemper med seg selv. Men, som han sier, hvis det ikke fantes natur (denne striden), fantes det heller ikke herlighet, majestet og ånd. Da fantes det bare et evig intet uten glans. Altså en Gud uten noe å speile seg i. Fordi det er gjennom den menneskelige bevissthet at Gud åpenbarer seg.

Ikke så merkelig forresten at denne mystikerens tanker ble av kirken erklært kjetterske.

Alle disse illustrasjoner, inkludert Tarotkortet ”Djevelen“ i forskjellige utgaver, viser at vi her befinner oss ved kjernen av det evige problemet: godt og ondt. Hva er det onde?

 Djevelen i Rider-Waites Tarotdekk

De gamle stikk fra 1600 og 1700-tallet samt en del medfølgende ord indikerer at her finner vi en illusjon. Under Böhmes ”Gnaden-Wahl“ står det: ”aus einem Saft“ – fra en saft (eller rot). Illustrasjonen i ”Geheime Figuren“ eller Secret Symbols ledsages av en lang tekst. Denne kan sammenfattes til følgende: All splittelse, all streben eller alle forsøk å ta tak i enten det gode eller onde, er bare å gripe etter deler. Det er en hånd som kommer nær hemmeligheten ved å ta tak der stammens to deler igjen blir en enhet. Likevel griper også den etter hemmeligheten bare utenfra. Vi må gå innover, til roten, der den synlige verden går over til den usynlige, der lys og mørke ”bor i seg selv”.  Men dette kan bare begripes av visdommens øye som ”står i sentrum av alle sfærer”, sier teksten.

Her må også nevnes at på kortet til Foster Case er det den hebraiske bokstaven Ayin som er tilegnet dette kortet – og det betyr: øye. Det gjelder altså om å se. Det kortet skal fortelle oss, er at vi må se gjennom illusjonen. De to som er lenket til denne figuren med horn, kunne lett ta bort lenkene, men har ikke gjort det. Slik som vi er lenket til den materielle verden. Men vår vilje kunne lett befri oss fra alt som binder og hemmer oss. Her må også nevnes at et navn for djevelen er Lucifer. Det betyr ordrett: ”lysbæreren” På samme måte som den hebraiske gematriaen i kabbala forteller oss at  ordet for ”slangen” i paradiset og messias, frelseren har samme tallverdi. De er altså i sin rot ett, slik lys og mørke er ett.

Ikke rart at noen esoterikere sier at dette Tarotkortet er ett av de viktigste kort i hele kortstokken.  For den sannheten er ikke lett å fatte.

Alle de ovenfor nevnte mystikere peker i sine tekster gjentatte ganger på at denne sannheten, dette lyset, finner vi bare i vårt indre. En av alkymien ordspråk sier:  ”Gå inn i jordens indre og gjennom gjentatt renselse vil du finne de vises sten” (Visita Interiora Terrae Rectificando Invenies Occultum Lapidem  også forkortet til V.I.T.R.I.O.L.). Det er kanskje djevelen som viser oss veien til ”De vises sten”.

Her har jeg heller ingen problemer med å se dette kortets sammenheng med elementet JORD. Elementet jord forbindes med det kjølige og tørre, med struktur og form. Jord står også i sammenheng med stabilitet, den materielle verden og den psykologiske kvaliteten av realisme. Det er altså materien per se.

Og det er denne materiens illusjoner som kun materie vi skal avdekke. For også materien er besjelet – eller til syvende og sist åndelig. Slik som alkymistens alle tre prinsipper: sulfur, kvikksølv og salt (salt kan her kan stå for det faste, altså materien) gjennomtrenger og beliver hverandre.