Tarotkortet Verden / Universet, det androgyne menneske og bly i alkymien

Tarotkortet Verden / Universet, det androgyne menneske og bly i alkymien

Vi har kommet til det siste kortet i Tarottrumfen, kalt Verden eller Universet. Kortet knyttes til den hebraiske bokstaven TAV som betyr merke eller kors. Det er et likesidet kors. Bokstaven er knyttet til sentrum av kuben (Cube of Space – se Paul Foster Case), der de tre moderbokstaver krysser hverandre. Sentrum kalles også ”Det helliges palass i midten”. 

Kortet etter B.O.T.A - Case

Her finner vi ALT: blant annet de fire elementer representert ved de fire dyr, ellipsen som er fem enheter bred og åtte enheter høy (sml. Rosenkors-manifestet Fama fraternitatis. Fader R.C.s grav. En oversettelse av de tre Rosenkors-manifest kan man kjøpe på Espace fra Rosenkors-Ordenen. Se www.amorc.no). Vi finner 22 grupper av tre blad (de tre måter hver av de 22 bokstaver eller stier eller trumfkort kan uttrykke seg på), to spiraler – den ene beveger seg med – den andre mot sola. Det er involusjon og evolusjon, livskraftens spiraler i alt, så lenge vi er underlagt tiden (Saturn). Det er først når vi har nådd ”det hellige palasset i sentrum” at vi kan ane at i MIDTEN finnes det bare et eneste HER og et eneste NÅ.

Også har vi danseren i midten. Det ser ut som en kvinne, men skjerfet – som er formet som den hebraiske bokstaven Kaph – skjuler at dette egentlig er et androgynt vesen, slik som den opprinnelige Adam Kadmon i Kabbalah.

Et androgynt vesen – eller en hermafroditt – møter vi til stadighet innen alkymien. Det er et vesen som er resultatet av ”bryllupet mellom sol og måne” eller kongen og dronningen. I den allerede før nevnte Rosarium Philosophorum (første utgave med emblemene 1550), ser vi hermafroditten to ganger.

 Her ser det ut som det er dronningen - månen som var utganspunkt.

 Og ovenfor her er det solen eller kongen som er utgangspunkt.

Nedenfor en dobbeltside fra et tysk manuskript fra 1400-tallet, oppbevart Rylands Collection Manchester.

Kortet er også knyttet til Saturn og til metallet bly. Bly ble allerede utvunnet for ca. 9000 år siden. Det er basismetallet av alkymistens syv metaller, det groveste som har en del negative aspekter som skal ”foredles”. Det er altså utgangspunktet, men på sett og vis også slutten. 

For vårt esoteriske arbeid, vårt arbeid som mystikere eller alkymister – tar aldri slutt. Dette blir meget vakkert beskrevet i Tarotmeditasjonene av Paul Foster Case (The book of Tarot. Tarot Meditations, 14^th edition 1989).

Her følger meditasjonen på TAV i min oversettelse:

Jeg er slutten og summen av allting,

En slutt uten ende,

Slik som begynnelsen.

Firefoldig er jeg i min virksomhet,

Og tifoldig er mitt utseende,

Og i meg

Stråler firehundre Lys

som strømmer ut i Ti.

De har også 24 troner

Av opprinnelige krefter.

Ja, jeg er TH V, TAV

Th, slutten, og V, tegnet for fortsettelse.

Lær av det o Israel,

At aldri slutter jeg å uttrykke meg selv.

Derfor er det skrevet:

Le Olahm, ”i all evighet”.

Jeg skrider frem i uopphørlig rettledning,

For sannelig Tavets sti har sin begynnelse

I opplysningens grunnlag.

Byrden av denne undervisning er dette:

Slutten og begynnelsen er ETT.

Hva er så slutten som også er begynnelsen?

Se, i TH V, TAV er det skjult,

For TH V er også A TH H, Atah

Og slik er det klart

At DU, ja DU

Er begynnelsen og slutten

Og visjonens vindu

Som ser innover til Kilden

Og utover til Målet.

Gjennom alle vekslende tilstander av tilværelsen

Forblir jeg meg selv,

Og selvet som jeg er,

Er ditt eget sanne selv.

Derfor er slutten av all visdom

Gjemt i det ene ordet A TH H, THOU - DU

Hva du søker Er sannelig det du er.

Skatten du reiser langt for å finne

Er evighetens juvel

I ditt eget hjerte.

Dommen og ilden

Dommen og ilden

 Tarotkortet Dommen etter B.O.T.A - Foster Case

I dette kortet møter vi igjen engelen, muligens den samme vi møtte i kortet ”De elskende” – eller i kortet ”Måtehold”.

Her blir vi igjen minnet om teksten i Åpenbaringen og det den forteller om den sjuende trompeten:

Tiden er ute. Når den sjuende engelen blåser i trompeten, da har Guds hemmelige plan blitt sluttført, helt i tråd med det glade budskap han bar fram gjennom sine tjenere og profeter… Akkurat da blåste den sjuende engelen i trompeten. Sterke stemmer ble hørt fra himmelen. De sa: "Vår Gud og Kristus, kongen han lovet oss, har nå tatt makten over hele verden. Han skal regjere i all evighet."

Vi hører også om det siste basunstøtet og forvandlingen i Pauls første brev til korinterne 15.51-54. Passasjen avsluttes med: Døden er oppslukt, seieren vunnet.I Pauls første brev til tessalonikerne sies det 4:16: For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først.

Det er helt tydelig at vi møter oppstandelsen i dette kortet, ikke straff og fordømmelse. Oppstandelsen til et helt nytt liv, for hver enkelt og for menneskeheten som sådan. Her fullbyrdes det som ble lovet oss i kortet ”Solen”.

Kortet er også knyttet til den hebraiske bokstaven Shin, som betyr ”tann”. Men Shin er også en av de tre moderbokstaver som representerer elementet ild.

Dette bildet ovenfor er den åttende ”nøkkel” fra Basilus Valentins alkymistiske verk Duodecim Claves philosophicæ (De tolv filosofiske nøkler), antagelig fra 1500-tallet, men publisert mange ganger deretter. 

Den ledsages av en lengre tekst som munner ut i følgende ord:

La meg oppsummere med få ord hva jeg har å si. Substansen er av himmelsk avstamning, dets liv blir bevart av stjernene og næret av de fire elementene. Deretter må den forgå og råtne. Ved stjernens innvirkning, som arbeider gjennom elementene, blir den gjenopplivet og atter en gang noe himmelsk som har sin bolig i de høyeste regionene av himmelhvelvingen. Da vil du finne at det himmelske har påtatt seg en jordisk kropp, og at den jordiske kroppen har blitt omformet til en himmelsk substans. 

Innen alkymien har ilden en rensende funksjon. Det er et element som forvandler, som lar noe forgå og noe annet gjenoppstå. Meget talende ser vi elementet ild i denne illustrasjonen:

Dette er igjen ”Lambspring” som vi møtte tidligere. Her velger jeg å bruke den fargede illustrasjonen fra den latinske håndskriften av 1607.

Den ledsages av teksten: Dette er en gjentakelse, gradering, og forbedring av tinkturen eller De vises sten, og det hele kalles dens styrking.

Den fuglen som på denne illustrasjonen blir ofret i ilden, som forblør, minner oss om fuglen føniks. Den har blitt symbol på gjenoppstandelse og udødelighet og et liv etter døden. I følge sagnet lever Føniks mellom 500 og 1000 år. Mot slutten av livsløpet flyr den til den hellige byen Heliopolis, hvor den bygger et reir av myrra i tempelet til solguden Ra. Ved soloppgang antennes reiret av gløden til morgenrøden, og både reiret og fuglen brenner kraftig og blir til aske. Fra denne asken gjenoppstår Føniks som en ung, ny fugl, som stiger høyt opp på himmelen. Dette fabeldyret stammer fra egyptisk mytolog, den finnes i gresk og romersk mytologi og i kristen ikonografi. Navnet betyr ”purpur”. Fugl Føniks er også et av de dyresymbolene som ofte brukes i alkymien.

Bilde: Fugl Føniks som brenner seg selv og stiger forynget opp av asken, framstilt i manuskriptet Aberdeen Bestiary, et bestiarium fra middelalderen.

Solen og gull

Solen og gull

Tradisjonelt er gull det edleste av metallene. Gull gir et gjenskinn av solens prakt. Det er et metall som aldri mister glansen. Det er svært korrosjonsbestandig og er uløselig i de fleste syrer. Dets sol-like natur ligger for hånden, det glitrer som solen. Det har en unik forbindelse til lys og farge. Kolloidale gull-løsninger kan frembringe et bredt spekter av farger. 

Solen manifesterer gullets farge ved soloppgang og solnedgang. Det latinske ordet for gull, Aurum, stammer fra det greske ordet Aurora – daggryets gylne gudinne. Rudolf Steiner sa “AU” var sollyden. Prøv å intonere den …

Som sollyset sprer seg igjennom luften, slik er gull spredd gjennom jordskorpen. Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i ”gamle dager”. Nå brytes gullførende kvarts i fjellet. De største forekomster av gull er funnet i Afrika. Det er også dette kontinent der så mange solen påvirker på så mange forskjellige vis. Dets musikk kan sammenlignes med vår bankende hjerterytme. 

Gull blir fra gammelt av forbundet med hjerte, slik som astronomer har kommet frem til at solen fungerer som et hjertesentrum for vårt solsystem. Med sine “hjerteslag” sirkulerer den material rundt i solsystemet. Det er det brennende hjerte i vårt makrokosmos. Du kan selv føle hvordan solkoronaen kan få ditt hjerte til å brenne. 

Gull er også en hjertemedisin. Den blir brukt blant annet mot leddgikt, revmatisme, hyperaktivitet, spinale nerveproblemer. Den sies å ha beroligende egenskaper. Kolloidalt Gull, allerede kjent som et tradisjonelt konsept av alkymistene, forbedrer mental og følelsesmessig ustabilitet som stress, angst, depresjon etc. Den sies å øke energien. 

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker, siden det er et svært mykt og formbart metall. Dessuten forekom det i ren og naturlig form og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til, stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f. Kr.
Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til geografiske oppdagelser. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.

(Kilder: Nick Kollerstrom: Gold and the Sun. Fra The Metal-Planet Affinities på The Alchemy Website. Samt Wikipedia om gull.)

I alkymien er solen gang på gang fremstilt som månens ”brudgom”. Det er de solare og lunare kreftene i oss som skal forenes til ETT. Gull ble også ansett som sluttproduktet av foredlingsprosessen – som regel fra bly til gull. Det sies at enkelte alkymister virkelig kunne lage gull, men det fantes også en mengde bedragere. De alkymistiske kildene fra slutten av 1500 og fra 1600-tallet lar det også skinne mer og mer igjennom at det er alkymisten selv som skal forvandles. Illumineres. Opplyses. 

Slik blir illuminasjonen fremstilt i Rosarium philosophorum (1550, Frankfurt).

  

Og slik blir den fremstilt av Mylius i sin Philosophia Reformata (Frankfurt 1622). Her er solen tydeligvis under angrep fra månegudinnen eller den kvinnelige jaktgudinnen. 

Illustrasjonen over er det siste bilde av en billedserie på 22 fra Splendor Solis (Solens glans), et av de vakreste og mest opplyste alkymistiske manuskripter som finnes. Den tidligste versjonen er nå i Kupferstichkabinett i Berlin og dateres til 1532-35. Det finnes også kopier i London, Kassel, Paris og Nürnberg. 

Tarotkortet Solen, her i B.O.T.A. versjonen, knyttes til den hebraiske bokstaven Resh, ansikt. Den bokstaven innebærer motsetningene: fruktbarhet, sterilitet – slik som også solen sørger for at alt vokser og gror, men den kan også være skyld i ørkener. Foster Case gir en utførlig tolkning av dette kortet (blant annet i The Tarot. A Key to the Wisdom of the Ages, New York 1947). Her legger han vekt på solsikkene: fire peker mot barna, mens en mot solen. Den femte er den kommende opplyste menneskerasen, der Faderen og Sønnen er ett, sier han. Alle historiens store opplyste har vært veivisere til den, men etter hvert skal det bli flere. Det er den tilstanden som gjerne omtales som “Kristusbevisstheten”. Fortidens åndelige alkymister har hatt kjenskap til den bevisstheten. 

Tarotkortet Månen og alkymi

Tarotkortet månen og alkymi

 Kortet Månen etter Rider-Waite

Triaden i disse tre kort som etterfølger hverandre: stjerne, måne og sol,  har – som antydet ved kortet stjernen – sterke forbindelser til alkymien. Likevel har jeg problemer med å se ”solens brud” eller ”gullets brud” – sølvet – i dette kortet. Denne ”hvite” bruden er nok heller Yppersteprestinnen som står på en månesigd. (Se innlegget desember 2011). Kortet ”Månen” ser ut til å være den mørkere siden av dette himmellegeme og dermed også den mørkere siden av Yppersteprestinnen. Kanskje vi også kan si den mer ”dyriske” siden. Den siden av vår bevissthet som står utenfor vår kontroll. Vårt autonome nervesystem f. eks. Det er bare de høyeste adepter som klarer å kontrollere denne siden av vår natur og å trenge inn i hver eneste celles bevissthet. 

Kortet er knyttet til den hebraiske bokstaven Qoph som betyr bakhode. Kortet har noe med søvn, drømmer, fantasier, illusjoner, dobbelthet, flo og fjære, kvinnens sykler, graviditet og fødsel å gjøre. Dessuten kalles denne stien – den 29. innen kabbalahen – for ”Corporal intelligence” – eller kroppslig bevissthet. Kunnskapen som vi oppnådde ved meditasjon blir innlemmet i vårt legeme. Vi er i ferd med å forandre dette vårt legeme, rent fysisk, til noe annet. Her ligger det et stort mysterium, en hemmelighet som også lå ved roten av alt alkymistisk arbeid.

Dette gir assosiasjoner til ”Lambspring”, en ”herlig tysk traktat om filosofenes sten” (= De vises sten) som det heter i undertittelen. Den ble utgitt i 1625 av Lucas Jennis i Frankfurt. Den ledsages av 15 vakre emblemer. Men vi kjenner til en tidligere utgave på latin: De Lapide Philosophico Triga Chemicum, Praha 1599. Denne lille boken er utarbeidet av franskmannen Nicolas Barnaud, en fremtredende mann i de alkymistiske sirkler rundt Rudolph II i Praha.

Det finnes dessuten en rekke bevarte manuskripter med bildene i farger. 

Her er emblem V fra utgaven i 1625

(Sidebemerkning: i bakgrunnen mener jeg å kunne se Praha, den alkymistiske metropolen på den tiden).

Og her fra et håndskrift fra 1607

Hvert emblem bærer et motto med et vers som beskriver det indre arbeid vi skal utføre. Figur 5 (V) har tittelen: en ulv og en hund er i et hus, og likevel blir det ett ut av dem. Kroppen blir avlivet og gjort hvit, deretter forent med Sjel og Ånd som gjennomsyrer den.

Så kommer et vers:

Alexander skriver fra Persia
At en ulv og en hund er her.
Vismenn sier,
De er av samme opphav.
Men ulven kommer fra øst,
Og hunden fra vest.
De er fulle av sjalusi,
Sinne, raseri og galskap;
Den ene dreper den andre,
Og fra dem kommer en stor gift.
Men når de gjenopplives
Viser det seg klart å være
Den store og verdifulle medisinen,
Det vidunderligste botemiddel på jorden,
Som forfrisker og fornyer vismenn,
Som takker Gud og priser Ham. 

Her er det altså den ville ulven og den tamme hunden som kjemper for overtaket, Øst kjemper mot Vest. Den ville natur kjemper mot ”kunst” eller det menneskelagde. Her menes nok to aspekter i en kontinuerlig prosess av destillasjon og renselse. Eller oppmerksomheten vår vendt utover og innover. Når man har blitt klar over de indre energier av sjel og ånd og har renset dem, må man integrere dem i kroppsbevisstheten.

Og det er nettopp denne ”bevisste” kroppsbevisstheten dette kortet dreier seg om.